ERIK BYE - Norske folketoner

Pris: 175,00 NOK
1978 ----- Erik Erikssøn Bye (født 1. mars 1926 i Brooklyn, New York, USA, død 13. oktober 2004 i Asker) var en norsk fjernsynspersonlighet, sanger og journalist. Erik Bye kom i 2005 på tredje plass i kåringen Århundrets nordmann ----------- Han var sønn av operasanger Erik Ole Bye og Rønnaug Dahl. Han gikk på Nordstrand høiere skole, hvor han var en pådriver i skolens teatergruppe. Han var skuespiller og revysjef for Nordstrandrevyen i 1941. Han ble utdannet Master of Arts i fagene engelsk, journalistikk og dramaturgi ved University of Wisconsin (1953). Han var journalist i Associated Press (1953–1955), i BBCs norske avdeling (1955–1958) og siden i NRK. Han var gift med Tove Billington Bye (1928–2008). Dokumentarfilmen Giganten (2005) skildrer Byes tre siste leveår og hans siste offentlige opptreden. Han ble ansatt i NRK i 1958. Bye var involvert i flere av de tidlige fjernsynsprogrammene i NRK, hvor han var kjent for sin hjertevarme og sitt gode humør. I 1958 platedebuterte han på Brødrene Johnsen A/S sitt platemerke Rondo med «Pappas bånsull»/«Vandringsvise», som var de første av flere innspillinger av Einar Skjæraasens viser. I 1959 fikk han kontrakt med Philips, der han debuterte med Hans Børlis «Tømmerkoievise». I samarbeid med Willy Andresen skrev han en lang rekke melodier.[1] Han har selv skrevet tekst og melodi til «Anna Lovinda». Erik Bye var sentral i å legge grunnlaget for norsk tv-underholdning gjennom programmer som Vi går ombord og Lørdagskveld med Erik Bye. Han arbeidet blant annet tett med tv-produsenten og regissøren Johnny Bergh, som Bye kalte "sin høyre hånd og litt av venstre".[2] Programmene på 60- og 70-tallet ble populære, og Bye vakte blant annet stor oppmerksomhet med Lørdagskveld med Erik Bye da han lot en gruppe psykisk utviklingshemmede barn og ungdommer opptre med «Folk og røvere i Kardemomme by» på norsk fjernsyn, noe som aldri var gjort tidligere. Han mottok i ettertid et brev hvor en mor med eget psykisk utviklingshemmet barn takket ham fordi han fremstilte dem på en verdig måte. Hun skrev: «Nå tør jeg å ta med min psykisk utviklingshemmede datter med i butikken.» Hans engasjement for de svake i samfunnet ga seg også uttrykk i mange av sangene han skrev, blant annet visa Vår beste dag. Denne visa har fått stor oppmerksomhet etter at Marit Larsen lagde en versjon til en NRK kampanje. Visa ble imidlertid opprinnelig skrevet til Hjemmet for Døve (nå Stiftelsen Signo) sitt hundreårsjubileum og ble første gang oppført med et orkester bestående av døve musikanter, noe som gjorde stort inntrykk på Erik Bye. Han gjorde en stor innsats for Redningsselskapet gjennom store deler av sitt liv og fikk noen år før han gikk bort oppleve at en av redningsskøytene ble oppkalt etter ham som en honnør for dette langvarige arbeidet. I 1994 engasjerte Bye seg sterkt som motstander av norsk medlemskap i EU. ------ Diskografi; Vi går ombord (1960) Erik Bye synger Skjæraasen (1966) Jeg vet en vind (1972) Gjensyn (1974) – samlealbum Gammel er min fjord (1974) Blow Silver Wind (1976) En dobbel deylighet (1978) – sammen med Birgitte Grimstad Norske folketoner (1978) Askøyarven vil vi verja: Erik Bye gjester Askøy (1978) Vandring på Vår Herres klinkekule (1985) Langt nord i livet (1994) En sang under skjorta - et visevalg fra skattkammeret (1995) – samlealbum I dur og brott (2003) – sammen med Kongelige Norske Marines Musikkorps Støv og stjerner (2003) -------